Karameikos

Karameikos er et storhertugedømme øst for (og teknisk sett underlagt) Thyatis, vest for Hinhjem og sør for Darokin. Landet er preget av mørke fjell, mørkere skoger, og dype sumpområder. Det er langt mellom bebyggelse og villmarken er hjem til ulver, gobliner, troll, og andre uvesen. Det sies at det er kort mellom varulvene.

Historien i veldig korte trekk

For lenge siden levde det en stolt gruppe mennesker i de frodige skogene i det som nå heter Karameikos. De levde av jakt, fiske og enkel jordbruk. En dag kom de Udødelige til en traladarsk landsby og advarte tre ungdommer om at en stor fare var på vei fra øst. De tre var Halav, Petra og Zirchev. Halav ble fortalt om bronsens hemmeligheter og lærte militær strategi. De udødelige lærte Petra hvordan man kunne lage gjenstander av leiren i jorda og hvordan man kunne bygge høye murer rundt landsbyene. Zirchev lærte å ri på hester og hvordan man kunne temme mer eksotiske dyr; han lærte også dypere, magiske hemmeligheter.

De tre ble kjent som Kong Halav, Dronning Petra, og Skogvokter Zirchev og sammen formet de en allianse for å beskytte det traladarske folket mot faren som visserligen kom: En horde hunde-behodete humanoider rant inn fra øst og brant og stal alt de kunne finne. De tre utvalgte ungdommene ledet et desperat forsvar, og stanset til slutt invasjonen ved elven som renner gjennom landet. Der konfronterte Kong Halav monsterenes konge og de utkjempet en tvekamp som varte i mange dager og netter til begge herskerne til slutt døde på hverandres våpen.

Monsterne flyktet tilbake der de kom fra, og traladarene vendte hjem for å sørge over sin falne konge. Den natten kom dog de Udødelige tilbake og hentet Kong Halav, Dronning Petra, og Skogvokter Zirchev hjem til seg, og de tre har siden vært Traladaras beskyttere.

Etter Halavs død og gjennoppstandelse falt Traldara tilbake til sine gamle, uavhengige vaner, og en mørk æra kom over de, der varulver og vampyrer snek seg inn over grensene fra fremmede land. Enda senere ble de erobret av Thyatis. Det østelige keiserriket viste ingen interesse i å utvikle deres nye provins, og Traldara var lenge en vill provins.

For 30 år siden ble provinsen kjøpt av den thyatiske adelsmannen Stefan Karameikos som i en deal med keiseren av Thyatis kjøpte seg en viss autonymitet fra keiserriket. Han omdøpte provinsen til Karameikos, tok selv tittelen Storhertug og skrev en tosidig forsvarsallianse med sitt gamle keiserrike. Siden den gang har han lokket til seg en rekke thyatiske adelsmenn og dignitanter for å hjelpe til med å regjere over det ny-frie landet.

Stefans overdragelse av makten ble markert av et kortlevd opprør, og siden den gang har det vært stadige gnisninger mellom de traladarske innfødte og de langt færre, men mye rikere og mektigere thyatiske innflytterne.

Myntenhet

  • pp: Produseres ikke i Karameikos, men Thyatiske mynter er i omløp. De bærer hodet til den keiseren som satt på tronen da mynten ble slått.
  • gp: Kalles ‘Monark’ (eller Royal) og bærer bilde av Storhertug Stefan Karameikos. Eldre mynter bærer bilde av den legendariske kongen Halav
  • ep: Kalles Halav og bærer bilde av Kong Halav. Disse myntene er nye i Karameikos og ble ikke slått av mynt-presserne før Karameikos tok makten.
  • sp: Kalles Krona og bærer bilde av det kongelige palasset i Specularum
  • cp: Kalles Kopec og bærer bilde av en ulv (av typen Stor Innlandsulv)

Tradisjoner

‘Shearing’ / Avkjæring

Alle traladarske gutter, og de fleste traladarske jenter, blir avskåret fra familien på ett eller annet tidspunkt i oppveksten. Dette innbærer en kort seremoni der barnet blir gitt en kappe der de siste ti centimeterne blir revet eller kuttet av. Dette symboliserer det midlertidige bruddet mellom av avskårede og vedkommendes familie, som seremonien innebærer.

Etter avskjæringsseremonien er den avskårede å regne som en fri og uavhengig person, uten noen sosiale eller juridiske bånd til sin familie. Fra dette tidspunktet er vedkommende forventet å finne sin egen vei i livet, vanligvis gjennom et håndtverk eller yrke, men også gjennom et liv som eventyrer. Når vedkommende har demonstrert sin uavhengighet og oppnådd en viss evne, vil han eller hun kunne vende tilbake til familien og delta i familielivet igjen, men denne gangen som en voksen.

Avskjæringen skjer vanligvis når barnet er mellom 14 og 20 år, og vanligvis på barnets eget initiativ; det er regnet som flaut å bli fortalt av sine foreldre at det er tid.

Thyatiske innvandrere har begynt å ta opp denne tradisjonen selv, da de ser verdien av å ha en sosialt akseptert måte å kvitte seg med svake barn.

Karameikos

From Threshold with Love harnengh