Utenfor Portal ligger det en liten ruin av en borgen Puztý. Den har ligger der i uminnelig tid, men i det siste har bønder og handelsreisende fortalt om at de har sett merkelige lys derifra.

En liten gruppe eventyrere fra Portal bestemmer seg for å undersøke. En tyv, en prest, og to krigere legger i vei.

Reisen til ruinene går uproblematisk, men vel fremme blir heltene angrepet av et tusenbein som er så stort som et menneske! Heltene biter tenna sammen og bekjemper tusenbeinet, men bråket fra kampen har advart en gruppe gobliner som legger seg i bakhold like innenfor borgmuren.

I kampen mot goblinene blir begge krigerne drept, men tyven og presten klarer så vidt det er å stanse monsterne. Etter kampen utforsker de tårnet der tusenbeinet hadde kommet fra, og de oppdager en skatt som får de til å gispe etter luft; gull, edelstener, og smykker verdt flerfoldige tusen gull! Tross tapet av sine venner reiser heltene hjem, lykkelige over å ha funnet slike skatter. (Men ikke før tyven sørger for å stjele til seg alle edelstenene og smykkene, slik at presten tror de har funnet en temmelig liten skatt.)

I Portal velger tyven å gi fra seg én av smykkene til Rorch, lederen for det lokal tyvelauget, for å vise lojalitet og gi løfter om fremtidig profitt. Dette fører til at det sprer seg rykter om at ruinene inneholder store skatter, om man bare er modig nok til å utforske.

Desverre fører dette også til at presten og tyven har en uenighet hvilket ender med at tyven får skallen knust av prestens klubbe. Presten forlater byen pengelens og nevrotisk og tyvens barndomshjem blir plyndret av tyvelauget på leit etter resten av skattene han kan ha gjemt unna.

Portals tyvelaug vant.

Ryktene om skatter og eventyr lokker en ny gruppe unge eventyrere til ruinen like utenfor Portal. Denne gangen reiser en underlig bande bestående av en alv, en halving, en prest og en tyv til den mystiske ruinen.

Vel fremme blir eventyrerne overfalt av en gruppe vandøde som har tatt posisjon like innenfor vakt-tårnene, men heltene klarer med stor overbevisning å bekjempe disse monsterne. Heltene legger merke til at én av zombiene likner en av eventyrerne som reiste opp til ruinene forrige gang.

Borggården avslører ingen hemmeligheter, og eventyrerne bestemmer seg for å overnatte, slik at de uthvilte til å utforske selve borgen. I løpet av natten blir de dog angrepet av en enorm edderkopp som har beveget seg langt fra sitt hjem på leit etter mat. Edderkoppen blir hendig håndtert av tyven som holdt vakt, og resten av gruppen får sove trygt.

Dagen etter bryter heltene seg inn i borgen via hoveddørene. Vel inne finner de en entré og to dører. Bak én dør ser de to banditter som holder på å rydde opp noen gamle møbler, men i stedet for å håndtere disse, velger heltene å slå igjen døren og prøve seg den andre veien. Bak dør nummer to finner heltene to gobliner som har hørt bråket og kommer løpende mot entréen. Heltene velger å slenge igjen også denne døra og prøver å holde den sperret.

Desverre for heltene kvekker bandittene til, trekker våpen, og kommer styrtende, samtidig som goblinene tvinger seg gjennom døren deres.

Den snarrådige alven bruker sin trolldom for å lure bandittene til å sovne, og et kort øyeblikk ser det ut til at heltene skal vinne også denne kampen. Presten har dog andre planer, og vekker tyvene med slag mot hodet. Kampen tar dermed en brutal vending, og kun tyven klarer å flykte med livet i behold.

En ny gruppe eventyrere samler seg for å utforske ruinene utenfor Portal. Denne gangen er de mange; én prest, to tyver, én alv, og to krigere finner frem sine våpen og sine fakler og legger i vei.

Like utenfor ruinen finner de restene av en carrion crawler som tydligvis ble halshugget for mange uker siden. De ignorer skallet og skal til å utforske ruinene, når kjempetusenbeinets bror kommer halsende ut av et falleferdig tårn. Tusenbeinet lammer de to tyvene, men resten av gruppen blir for sterk for den, og monsteret blir avlivet.

I tusenbeinets leir finner heltene en halvveis begravet skattekiste som tidligere ekspedisjoner har gått glipp av. Skattekisten inneholder så mye gull og juveler at heltene sporenstreks bygger en slepe-vogn og vender nesa hjem.

Tilbake i Portal investerer heltene i tyngre rustninger og helbredelsesdrikker.

Ruinen er nesten helt utforsket, men bak et teppe skjuler det seg en hule som leder dypere inn i fjellet!

I et improvisert fengsel finner heltene Nix, en nixie som har blitt fanget av goblinene som skal holde til i ruinene. (Selv om, når sant skal sies, så er det lenge siden noen har sett en goblin som ikke var en død og reanimert zombie-goblin). Hun ber heltene om å redde Trixie, kjæresten hennes, som er fanget dypere inne i fjellet. Som takk vil hun avsløre hvor goblinene har gjemt unna skattene som de ikke har delt med sine banditt-allierte.

I samme fengsel finner heltene Komododragedreper i en gammel treutskjæring som var underlig nok skjult i gulvet, som om noen skammet seg over hele greia.

Alven Alf, Portals minst selv-bevisste alv, får strupen revet ut av et reanimert skjelett og blir fraktet tilbake til Portal i en av heltenes vogner.

Full av vim og vigør reiste våre helter tilbake til Puztý og ble intervjuet på veien av en omreisende trubadur som kalte seg ‘Ed’. Han spurte heltene om deres historier og deres heltedåder før han tok en avstikker og forsvant inn i skogen.

og ble umiddelbart overfalt av en gruppe snikskyttere som gjemte seg på taket over hovedinngangen til ruinen. Snarrådige trollmenn og skarpøgde skyttere sørget for at trusselen gitt raskt over, og heltene tok seg på ny inn i ruinen.

Etter en noe enkel armbrøst-felle i slottets gamle spisesal, tok heltene seg inn i det gamle matlageret. Der terget de på seg en underlig organisme som i stor grad besto av et tynt lag gult støv. Støvet virvlet opp, da de pirket borti støvet og alle som fikk noe på seg opplevde at huden deres nærmest smeltet bort. Én av heltene omkom i støvskyen og tre andre ble kvalt av sporstoffer som ble hengende i luften.

Resten av heltene samlet sammen møblene i spisesalen, alle sine døde venner, og vendte slukøret tilbake til Portal.

Møblene gikk for ni tusen gullmynter til en gjennomreisende handelsmann på vei fra Specularum til Darokin for å selge tradisjonelt Traladarsk håndtverk, og disse møblene kunne fungere godt som en slags centerpiece.

Heltene brukte nesten tre uker på å stable på beina en ny ekspedisjon til Puztý, men satt endelig avgårde med tolv hester, to stallgutter, to vognførere, to overbygde vogner, to trollmenn, en prest, en tyv og tre krigere.

Vel fremme ved ruinene igjen satt følget opp leir og ble besøkt av et dusin pixier og en svært sint nixie ved navn Nix. Hun anklaget heltene for å ha forlatt kjæresten hennes og forbannet de to gjenlevende eventyrerne som reddet henne.

Ved inngangen til ruinene fant heltene hjulspor og på døren var Trixies hode plantet på tuppen av et primitivt spyd. Inne i ruinene fant heltene spor etter kamp mellom banditter og gobliner, og ble selv overfalt av åtte gobliner som de lett overmannet.

Vi forlater heltene, når de står ved inngangen til et hulesystem som leder dypt inn i fjellene. De ringer i ørene etter at de har satt i gang alle alarmene i hele ruinen, og de tre platekledde har store bulker i rustningene sine etter at taket falt i hodet på de.

Vi møter heltene der vi forlot de sist; fortumlet og forslått i noe som ser ut som en gammel gruvegang bak Puztý. Etter litt tid samler de sansene og begynner å utforske gruve-systemet. Det hele er en saktmodig affære, da halve gruppen er kledd opp som tungt kavaleri, og ikke langt inn i hulene, blir de overfalt av en liten gruppe gobliner i skjul. Den lovende trollmannen Jaroslav rekker bare å beskytte seg med en enkel trylleformel før en goblin planter en ambrøstbolt i brystet hans, og han faller om død.

Resten av heltene kjemper seg vei videre og finner at goblinene har hatt en vaktpost like innenfor gruvegangen. Vaktposten er forlatt, og vaktene har antagelig forsvunnet dypere inn i fjellet for å varsle resten av stammen.

Heltene tar med seg et gammelt bord og stabler seg videre inn i mørket. De oppdager en mystisk gammel kilde i et rom som goblinene tilsynelatende bruker som latrine. Fra kilden springer det en tyktflytende, søtlig, lilla væske og heltene fyller opp et vannskinn for fremtidig analyse.

Til slutt finner heltene goblinenes hovedsal, et kjempehule som kun er opplyst av et lite bål langt fremme. En spesielt stor og slem goblin med en krone laget av knokler er synlig fra lyset, og heltene aner bevegelse i skyggene bak ham. Goblin-kongen skal til å fortelle heltene noe, da de finner det for godt å skyte mot ham. Denne aggresjonen inviterer til et regn av piler og bolter fra skyggene bak kongen. Tyven Tito, trollmannen Manius og krigeren Krito bøter med livet, og de gjenlevende heltene gjør en hastig retrett.

På vei ut, møter de igjen Jaroslav, som på mystisk vis har voknet delvis til livet; han har blitt en zombie.

Heltene begraver sine falne, og begir seg hjemover. I skogen utenfor Portal ser en av vognførerne deres en basilisk som hviler på et tre, og heltene forsøker å angripe. Én av heltene sårer monsteret alvorlig, og den andre gjenlevende blir gjort om til en statue. Heldigvis flykter basilisken på grunn av det alvorlige såret, og den siste gjenlevende helten får reddet statuen ved hjelp av Ivanovics trolldom.

Til neste gang planlegger de overlevende å legge om strategien sin.

Baron Sherlane Halaran har utlovet en dusør til den eller de som ordner opp i hva det nå enn er som terroriserer bøndene på utsiden av Portal. Det er lite nok jordbruk i denne delen av landet fra før av, og det ville vært uheldig om matproduksjonen ble enda magrere. Samtidig har Grimgul Thormirsson bestemt at kundene bare kan kjøpe to krus Thormirsbrygg om dagen, og ryktene i byen snakker om vandøde som vandrer rundt Fodor om nettene.

Heltene bestemmer seg for at forstenede dyr er mest presserende og de kjøper alt de finner av speil i Portal før de legger i vei. De har fra før av gode indikasjoner på at det er en basilisk, i og med at de allerede har møtt et slikt monster, og tilogmed blitt forstenet av en slik tidligere. Utenfor byen snakker de først med Gavril som ikke ønsker mer kontakt med byfolket enn absolutt nødvendig. Han mener Baron Halaran har vært ansvarlig for forsteningene, og regner vel med at heltene er medskyldige i konspirasjonen mot Darinene.

Helene reiser deretter til gården Rostov der Darine-prinsessen ble forstenet og siden til nabogården Vostok for å følge basiliskens spor. De følger sporene i tre dager til ende før de til slutt finner en bergsprekk på en skogkledd ås-side. De venter på morgenkvisten da de antar at basilisken vil være som tregest, og overfallet monsteret mens det varmer seg i dagens første solstråler. Kampen er kort og brutal, og øglen blir tatt av dage med synkroniserte slag mot hode, nakke og buk.

Deretter deler heltene seg i to grupper. Manius Tullius og Putin blir igjen på overflaten for å vokte liket, mens resten tar seg inn i bergsprekken for å se om det er flere monster.

Hulefarerne finner snart basiliskens rede, bygget på en magisk varm sten, og de finner basilisken make og to barn. Kampen mot maken er like brutal som den forrige og det er nære på at fukju the fighter bøter med livet. Med hjelp av Quintus helenende magi og nykommeren Content Not Found: brutus sin soldat-erfaring, klarer de dog å bekjempe også dette monsteret og samler sammen skatter som en tidligere utforsker hadde tatt med seg.

Utenfor hulen går ikke ting like bra. Eduardo ‘Ed’ Khil har sneket seg innpå Manius Tullius med den hensikt å stjele basiliskens hode. Trollmannen er ikke den som lar seg true, selv med en korde mot strupen, og han roper på hjelp. Dette viser seg å være de siste han gjør, før strupen punkteres, men ikke før Putin har hørt ropet. Putin og Eduardo ‘Ed’ Khil møtes over trollmannens lik, og Putin dynker sjarlatanen i brennende olje. Overrasket over viljen og evnen til å gjøre skade flykter Eduardo ‘Ed’ Khil gjennom sitt magiske hull i virkeligheten, men Putin har i hvert fall reddet troféet, om ikke vennen sin.

Heltene besøker baron Halarans borg og krever belønning for sine heltedåder; noe de også får. Deretter besøker de Dariner-leiren utenfor Portal og finner prins Gavril i mye bedre humør, og at prinsesse Stacia har kommet seg: I løpet av dagene heltene brukte på å jage basilisker, fikk baron Halaran Ivanovic til å omgjøre trolldommen som fanget prinsessen.

Det går stadig fler rykter om forsvinninger og spøkelser på Fodor-øya, og heltene regner med at det er varulvene fra hulene under byen som har oppdaget nye jaktmarker. De forbereder en ny ekspedisjon, og bestiller et helt arsenal av sølvslåtte våpen.

Mens smeden jobber med sølvet blir dog heltene, og alle andre gjester på Hornet kastet ut, Grimgul Thormirsson stenger serveringen fullstendig og pakker sekken for en reise. Heltene avbryter umiddelbart reisen under jorden og hjelper heller dvergen i sin søken. I den endelige analysen vil man sikkert finne at det er viktigere å holde ølet flytende, enn å stanse kidnappinger og drap.

Grimgul forteller at han har ventet en vogn fra Dvergheim i lengre tid, og han frykter at noe har skjedd med karavanen. Han har tenkt å følge smuglerstien som hans kompansjon Glimr Stålskjegg pleier å ta inn i Karameikos, men når heltene foreslår å hjelpe, foretrekker han å holde Hornet åpent. Dvergen avslører at han har grunn til å tro at Glimr klarte å krysse grensa til Karameikos over Blackpeak-fjellene, men hvordan han skulle ha slik kunnskap sier han ikke.

Heltene legger raskt om planene, kjøper tykke klær og legger i vei nordover, inn i villmarken. Først rir de rundt Windrush hvor de møter et ridderfølge som eskorterer en adelsmann som ikke gir seg til kjenne. Heltene har dårlig greie på heraldikk og gjenkjenner ikke banneret, og de spør heller ikke hvem som kommer. Adelsmannens sersjant er den eneste i følget de snakker med.

På nordbredden av Windrush finner heltene smuglerstien som Glimr pleier å bruke, og de gir seg i vei oppover fjellene. Første natten over tre-grensa overfalles de av en skokk kobolder som nok forventet seg lettere bytte; de flyktet allerede ved første fall. Andre natten blir de observert av en familie fjell-løver, men de blir ikke angrepet. Neste morgen ser heltene at de slo leir nære en karavanevogn med brukket hjul og hverken trekkdyr eller last.

Heltene finner Glimrs ødelagte vogn og spor etter kamp mellom dvergen og et relativt stort antall angripere. Sporene leder heltene mot en vill dal helt nord i Karameikos. På veien blir heltene angrepet av en bevinget øgle som forsøker å spise fukju the fighter, men heltene driver monsteret på flukt.

Sporene leder heltene til foten av en høy klippe. Noen har for lenge siden laget en vei opp klippeveggen til et par eldgamle stendører. Stien opp virker skummel og heltene bestemmer seg for å vente ved foten og se om noe kommer ut av dørene. Dette skulle vise seg å være fornuftig, for ikke lenge etter at heltene har gjemt seg, kommer et dusin gnoller med en dverg på slep ut av fjellet.

Gnollene er bevæpnet og kledd i rustning, mens dvergen er kledd i enklere klær. Gnollene får desverre øye på heltene tidlig, og velger å ikke vandre ned i bakholdet. I stedet blir de stående ved inngangen til leiren sin og avventer heltene. Heltene på sin side, forsøker å erte på seg monstrene ved å slenge forulempninger og vise rumpa.

Dvergen forsøker å forklare at gnollene ikke forstår språket heltene bruker, men strippinga ser ut til å kunne gi de resultat heltene var etter. Desverre (eller heldigvis?) gir heltene opp tålelig raskt og vender dypere inn i skogen under klippen.

De velger å forsøke å finne en vei opp til toppen av klippen, da de tenker at de lettere kan gjemme seg der. På veien møter de en gammel eremitt-kvinne som de rundelig forulemper og truer og en flokk varulver som ser seg fornøyd med å vokte byttet sitt inntil heltene angriper. fukju the fighter må finne seg i å gå resten av veien til toppen av fjellet.

Heltene camper på klippekanten over fjellporten og observerer den underlige alliansen mellom kobold, gnoll, og dverg. De ser kobolder og gnoller hente vann og tømmer i skogen nedenfor leiren.

Etter kort tid sender heltene en ekspedisjon ut for å lete etter alternative innganger, som for eksempel en luftesluse, en fluktvei, eller tilsvarende. Før de finner noe slikt, kommer de over en griffin-unge som har blitt skadet og tilsynelatende forlatt. fukju the fighter klarer å lokke til seg vesenet med mat og gode ord, og har blitt venner med ungen, da resten av flokken dukker opp.

Tyven Tøffe blir umiddelbart kvesten av en branne av en griffin, og resten av heltene løper raskt i (dårlig) skjul av noen kampesteiner. De forlater griffin-ungen der de fant den, og dét var nok lurt, for de bevingede kattedyrene er mer opptatt av å vokte sin bortkomne avkom, enn å spise menneskekjøtt.

Tøffe blir dog spist.

Etter noe mer utforskning, finner Quintus en mistenkelig rektangulær flekk med bær-bærende lyng, og under lyngen befinner det seg jommen meg en eldgammel og pil-råtten (det vil si, irret) kobber-lem. Heltene samler seg og slår ny leir over lemmen, og ved hjelp av de Udødeliges magi, klarer de å knuse seg vei gjennom metallet uten å lage en lyd.

Lemmen avslører en rekke store, tomme rom under hverandre, forbundet med lange, bratte trapper, der noen av trappene har en tendens til å forsvinne inn i veggen de har blitt bygget i. Rommene er dekket av lyse fliser, men i alle rom er det rekker med fliser som har blitt grundig pulverisert, tilsynelatende for å skjule hva det nå enn var som var malt på de. Det nederste rommet heltene har funnet hittil, avslørte også at hulene er bebodd av de levende døde, og de fant en rekke pidestaller med pelskledde føtter i sandaler, men resten av statuene har blitt fjernet.